Ressursdokument

Her har vi samlet relevant teori som kan beskrive betydningsfulle faktorer og sammenhenger for barn- og ungdoms utvikling og sosialisering i aldersgruppa 10-16 år.

Sosial kompetanse

I kunnskapsløftet (LK06) heter det at opplæringen skal gi elevene «kyndighet og modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig». I tillegg til utvikling i de tradisjonelle fagene skal elevene også utvikle seg sosialt og personlig. I arbeidet med sosial kompetanse er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i fem grunnleggende dimensjoner:Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen innenfor sosial kompetanse er viktig i etablering av relasjoner og vennskap. Denne dimensjonen kan være sentral når man jobber for å motvirke mobbing. Det er viktig å merke seg at empati ikke er en stabil nedlagt egenskap, empati er også situasjonsbestemt og kan derfor endres og utvikles.Samarbeid innebærer å dele med andre, hjelpe hverandre og være gjensidig avhengig av hverandre. Dette kan dreie seg om å følge regler og beskjeder. Samarbeid bør øves på i realistiske sammenhenger.Selvhevdelse handler om å be andre om hjelp, stå for noe selv og å reagere på andres handlinger. I dette ligger også evnen til å kunne si nei til det du for eksempel helst ikke bør være med på.Selvkontroll handler om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Selvkontroll bidrar til å regulere forholdet mellom følelser og atferd og er særlig viktig for å kunne kontrollere impulser. Bevissthet om egne følelser og evne til å forstå seg selv er her vesentlig.Ansvarlighet dreier seg om å utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil ha nær sammenheng med å få ansvar gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av ansvaret. Ansvarlighet handler også om evnen til å kunne kommunisere med voksne.Den sosiale kompetansen elevene utvikler vil være påvirket fra mange hold, men for lærerens del handler det om å være bevisst om hva sosial kompetanse innebærer og at man selv jobber for å være en god rollemodell for elevene.

Identitetsutvikling/ungdomsalder   

Når vi nå beveger oss fra mellomtrinnet og over i ungdomstrinnet, fra elever elever i alderen 11-13 år til elever i alderen 13-16 år, vil vi komme til å møte store forandringer både i hvordan vi opplever elevens generelle atferd og i respons hva gjelder faglige emner. Identitet er et nøkkelord i arbeidet med å bygge relasjoner til elever på ungdomstrinnet. De befinner seg nå i en fase av livet hvor en gjennomgår mange og drastiske forandringer, og hvor forskjellene fra ett individ til et annet kan variere stort. Personlighet er et nøkkelord når vi skal arbeide med elever som befinner seg i nettopp denne fasen av livet. Samtlige elever gjennomgår, i større eller mindre grad, en form for jakt på ens egen væremåte og identitet som de kan føle seg trygg og komfortabel med. Denne ”jakten” varer for mange i flere år også etter ungdomsskolen. Vi har vel alle hørt om fenomenet ”Å finne seg sjæl”?.I Gunn Imsens Elevens verden defineres identitet blant annet slik: ”Å ha identitet vil si å kjennes seg selv og vite hav en står for. (…) Identitet innebærer å ha en stabil og trygg selvoppfatning og være seg bevisst i sosial forankring.” 

Eriksons teori:

Den tyske psykologen Erik Erikson er kjent for sin teori om personlighetsutvikling, mer kjent som Eriksons psykososiale stadier. Kort fortalt beskriver Erikson hvordan vi, fra fødsel til alderdom, gjennomgår åtte ulike psykososiale stadier.Figuren viser de åtte psykososiale stadiene og hvordan vår personlighet utvikles fra spedbarnsalder til det som her betegnes som modenhet. Dette er omtrentlige perioder av livet hvor aldersgrensene an variere, både på bakgrunn av kultur og miljø og i historisk perspektiv. ”Særlig er det en tendens at ungdomsalderen blir forlenget i vårt moderne samfunn.” (Imsen, 2005, s.435).

”Selvet” og George MeadSelvet beskrives i Gunn Imsens Elevens verden som bærebjelken i vårt indre, det momentet i oss selv som gjør oss til bevisste personer med evnen til å mene noe om hvem man er og hva en vil.  Selvet er ikke noe statisk som eksisterer uforandret i oss, men noe dynamisk som virker i oss (Imsen, 2005, s.414). Teoretikeren George Mead skiller mellom selvet som subjekt og selvet som objekt, der den subjektive delen av det er ubevisst. Han mente at i det selvet blir bevisst, har vi gjort det til et objekt for vår egen registrering og vurdering (Imsen, 2005, s.414). Han skilte altså mellom selvet som ”jeg” og selvet som ”meg”. Subjekt og objekt. Teorien gikk ut på at disse to fasene av selvet dynamisk jobber sammen og fører en form for dialog som danner grunnlaget for – og fører til en handling.


For ytterligere lesning om disse emnene vi så vidt har vært innom:Imsen (2005), s. 433-434Imsen (2005), s. 414-424Tetzchner: Ungdomsalder

Moralsk utviklingMoralsk oppdragelse står sentralt i pedagogikken og i samfunnets utvikling. Gjennom formidling av normer og verdier bidrar vi til å forme elevene som skal bære samfunnet videre.Individuell moralsk utvikling dreier seg om hvordan den moralske utviklingsprosessen hos den enkelte individ.Normer og verdier brukes ofte om hverandre, der verdibegrepet først og fremst hjemme på filosofenes område. I følge Imsen (2005) er det verdier som er bakenforliggende oppfatninger om hva som er godt og vondt, positiv eller negativt. Normene er avledede praktiske reglene for hvordan vi bør handle.

Kohlbergs teori bygger videre på Piagets forskning rundt barns moralske dømmekraft og har utviklet en nokså detaljert beskrivelse for utvikling av moralsk tankegang. Den går ut på hvordan vi tenker i forhold til moralske problemstillinger. Han presenterte ulike moralske dilemma for amerikanske gutter i alderen 10, 13 og 16 år og ba de begrunne sine forslag til en løsning av moralske problemstillinger. I likhet med Piaget har Kohlberg dannet en modell av flere stadier. Stadiet 1 og 2 er normalt for småbarn, mens påfølgende stadier nåes i takt med at barnet blir eldre. Stadiene oppstår som et resultat av individets egen tenking rundt moralske problem, men også ved sosial erfaringer og miljøet rundt individet. Utviklingen av det moralske skjer gjennom ved at individets egne oppfatninger og moralsyn blir problematisert og utfordret gjennom diskusjoner med andre. Dette må da sees i sammenheng med begrep som kognitiv likevekt og kognitiv ubalanse. Utviklingen går fra å forstå regler og moralske kontrakter ut fra prinsipper om innordninger for reglenes skyld, for å så gå over til en mer selvstendig moralsk argumentasjon med bakgrunn av hver enkelt individs forståelse av samfunnet.

Stadium 1: Lydighet basert på frykt for straff. Handlingens moral vurderes etter de fysiske konsekvensene, uavhengig av intensjonen bak handlingen. (Førmoralske nivå til ca. 7 år)Stadium 2: Naiv egoisme. Barnet ser den andre som et instrument eller en tjener for å oppnå fordeler selv. (7-13 år).Stadium 3: Snill-gutt/snill-pike stadium. Vinne andres annerkjennelse ved å glede og hjelpe dem ved å være ”snill”. (Det konvensjonelle 7-13 år).Stadium 4: Lov og orden orientering. Riktig oppførsel er å gjøre sin plikt, vise respekt for autoriteter og bidra til å opprettholde ro og orden. (7-13 år).Stadium 5: Orientering mot sosiale overenskomst. Det er nå en klar tendens til å definere moralske verdier som noe ”i seg selv” atskilt fra de grupper eller autoriteter om bærere av dem. (det etterkonvensjonelle nivå).Stadium 6: Orientering mot universelle etiske prinsipper. Rett og galt defineres ut fra egen samvittighet basert på ideer om overordnede verdier eller etiske prinsipper som må være gyldig for alle mennesker. For eksempel menneskerettighetene.

Å undervise i moralske prinsipper ved verbal formidling har liten effekt. Lærere bør heller stimulere den moralske veksten ved å sette i gang diskusjoner ut fra moralske dilemmaer. Læring av moralske atferd følger de samme lovene som tidligere er nevnt i forbindelse med sosial-kognitiv læringsteori (Imsen, 2005). Barn utvikler sin moralske sans ved å imitere personer i miljøet, i første rekke foreldre og andre voksne.Prinsippet med konsekvent og tydelig oppfølging av normer og regler er også grunnleggende for arbeid mot mobbing i skolen. Med det moralske i bakhodet, hvordan kan vi da arbeide for å utvikle elevenes forståelse av normer og verdier? Kan dette være med på å motvirke mobbing i skolen? 

Litteratur:Imsen, 2005, s. 473-483.

 Kognitiv utvikling

Kognitiv utvikling går ut på at de kognitive strukturene forandrer seg. Kognitiv utvikling handler om tankeutviklingen. En utvikling som skjer på det indre planet, slik at det skjer en  intellektuell utvikling hos barnet. Dette skjer gjennom assimilasjon og akkomodasjon, som erLæringsprosessene innenfor kognitiv læringsteori. Assimilasjon går ut på at man forklarer det nye man lærer og opplever ved hjelp av det en kan fra før. Det nye tilpasses de kognitive skjemaene man har fra før. Akkomodasjon handler om at det skjer en reorganisering og utvidelse av skjemaene. Det er altså ved akkomodasjon at læringen skjer.Piagets fire utviklingsstadier: I følge Piaget kan det skilles ut fire stadier i den kognitive utviklingen. Periodene kommer etter hverandre i en rekkefølge som er den samme for alle barn, men ikke alle barn er like lenge på stadiene. De fire stadiene er:1.         Den sensorimotoriske perioden (ca. 0-2 år).2.         Den preoperajonelle perioden (ca. 2-7 år).3.         Den konkret-operasjonelle perioden (ca. 7-11 år).4.         Den formal-operasjonelle perioden (fra ca. 11 år).

Litteratur:Imsen, 2005, s. 235- 240.

Nettverksøkologi

Den amerikanske psykologen Urie Brofenbrenner er kanskje den som sterkest har understreket at barns utvikling må forstås i en helhetlig sammenheng, der den tar i betrakning både oppvekstmiljøet og de biologiske faktorene samt den psykologiske utviklingene samtidlig. Hans teori er delt utover fire forskjellige systemer; mikro, meso, ekso og makrosystemene.Mikrosystemet er barnets regelsmessige omkrets som barnehage, skole og familie.Mesosystemet går ut på relasjoner mellom nærmiljøer. Barnet bærer med seg erfaringer hjemmefra til skolen og bærer med seg skoleerfaring hjem.Eksosystemet på virker barnets utvikling uten at barnet deltar direkte i disse systemene, slik som foreldre til klassekamerater, kontakt mellom skole og hjemmet.Makrosystemet er samfunnsrammene og oppvekstvilkårene, slik som muligheter, livsstil og ressurser. (Rettsvesen, politisk system og utdanningssystem).I en skolehverdag er dette viktig å studere, for å kunne forstår hvordan eleven fungerer både sosialt og faglig.
Litteratur:Imsen, 2005, s. 58-65.

Læringsstil

Læringsstiler har fokus på hvordan eleven best konsentrerer seg, tar inn, bearbeider og husker nytt og vanskelig stoff. Læringsstil blir betraktet som en egenskap som gjør elever forskjellige i læringsprosessen. Dunn og Dunn har utviklet en læringsstilmodell, som har blitt sentral innenfor dette feltet. Der sies det at ”Læringsstil er et biologisk og utviklingsmessig sett av personlige egenskaper som gjør identiske instruksjoner effektive for noen elever og ineffektive for andre.” 

Denne modellen tar for seg stimuli med elementer som kan påvirke eleven. De fem viktigste stimuli er: miljømessige, følelsesmessige, sosiologiske, fysiologiske og psykologiske. Under stimuli finnes det forskjellige elementer som kan påvirke.

Miljømessige: lyd, lys, temperatur, innredningFølelsesmessige: motivasjon, ansvar/konformitet, utholdenhet, struktur

Sosiologiske: individuelt, par, jevnbyrdige, gruppe, voksen/autoritet, variert

Fysiologiske: persepsjon, mat/drikke, tid på dagen, bevegelse

Psykologiske: analytisk – global, reflekterende – impulsiv

I modellen er det kartleggingsverktøy for å finne elevens preferanser for læringsstil og utfordringen blir å tilpasse læringa den enkeltes elevs behov. Slik har læringsstilmodellen blitt presentert som en måte å drive tilpasset opplæring på.

Læringsstrategier

Læringsstrategier er: aktivisering av tidligere kunnskap hos eleven, ulike arbeidsmåter eleven bruker, redskaper for å organisere kunnskap, grunnlag for å presentere kunnskap muntlig eller skriftlig.Ved hjelp av Læringsstrategier vil en hjelpe elever til å bli bevisste sin egen læreprosess. Metodene og strategiene skal hjelpe eleven til å ta kontroll over sin læring. 

De forsøkene vi kjenner best til har bygd på arbeidet til Carol M Santas CRISS - prosjekt. Metodene kan være læresamtale, tankekart, venndiagram, styrkenotater, spoletekst med mer.Målet er at eleven skal finne den strategien som passer best i den aktuelle læringssituasjonen. Det er viktig at elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

Motivasjon/selvbilde

For at elevene skal prestere best mulig på skolen er det helt avgjørende at de har motivasjon for å gjøre det godt. Indre og ytre motivasjon er de to bolkene vi deler opp motivasjonen i. Den ytre motivasjonen er motivasjon du får utad, i form av premier eller i skolesammenheng er det ofte karakterene som trigger elevene til å gjøre en innsats. Da kan det elevene skal lære være virkelig uinteressant for eleven, men viljen til å få en god karakter overskygger hvor kjedelig stoffet er.Denne form for motivasjon er bra i seg selv, men det som virkelig hjelper på en god skolehverdag er den indre motivasjonen. Den indre motivasjonen er lysten til å oppnå noe. Det er ingen fysisk gevinst av å oppnå det man ønsker, men man skaffer seg selv en mestringsfølelse som er til de grader med på å skape motivasjon. Denne typen motivasjon for eleven også hvis eleven finner lærestoffet interessant og leser på grunn av viljen til å lære mer.

En russisk psykolog med navn Abraham Maslow prøvde å finne ut en forklaring til vår motivasjon. Han kom fram til noe som i dag kalles Maslows behovshiarki eller pyramide. Denne pyramiden består av 5 lag der de 3 nederste lagene, altså grunnpilarene er mangler eller behov organismen trenger for å oppnå tilfredsstillelse. Det nederste nivået handler om fysiologiske behov. Det vil si mat, drikke, søvn ect. Dette er helt avgjørende for å oppnå motivasjon. Steg 2 handler om sikkerhet. For å oppnå motivasjon er det viktig med trygg og stabil hverdag. Det tredje og siste grunnleggende steget handler om at du er nødt til å føle at du hører til og har folk og snakke med, altså de sosiale behovene.De 2 siste stegene handler mer om deg selv. Det første handler om påskjønnelse. Viktig for din egen motivasjon at noen ser deg, og ser hva du oppnår og at du får annerkjennelse for det. Det øverste steget i pyramiden handler om selvrealisering. Når du har oppnådd alle stegene nedenfor ønsker du å nå dine mål, og dermed kan kaste deg ut i etter hvert nye oppgaver.

QUIZ

En av oss har kjøpt seg ny sykkel. Klarer du å gjette hvem?

Heihei alle sammen! Dette er vårt første blogginnlegg! Lettbeint og lite morsomt, sier du? Vel, du har kanskje rett. Men for fire enkle sjeler fra Kongsberg er dette et steg i riktig retning. Hvem vet, kanskje dukker det opp innlegg med faglig relevans også? Det har vi ambisjoner om.